Tema - Euro – innføring av sedler og mynt i januarDen 1. januar 2002 innledes siste fase av EUs planer for en felles valuta i Europa. Fra denne dato settes for første gang sedler og mynter denominert i euro i sirkulasjon. Alle de tolv EU-medlemmene som tidligere har vedtatt å delta i Den økonomiske og monetære union vil omfattes av endringen. EU-landene Storbritannia, Sverige og Danmark vil derimot fortsatt benytte egen valuta som før. Nedenfor oppsummeres hovedpunktene.
Timeplanen
I følge EUs offisielle kjøreplan, vil prosessen med å innføre de nye sedlene, samtidig som de gamle nasjonale pengeenhetene trekkes ut av sirkulasjon, følge en meget stram tidsplan: 1. januar 2002 sparkes det hele i gang og senest 28. februar 2002 skal prosessen være avsluttet. Fra 1. mars vil følgelig de gamle nasjonale betalingsmidlene ikke lenger ha status som lovlig betalingsmidler. Det uttalte ambisjonsnivået er imidlertid at mesteparten av utskiftningen skal være foretatt i løpet av de første fjorten dagene av januar.
De nye sedlene og myntene
Når eurosedler og mynter nå om kort tid settes i sirkulasjon, ligger et betydelig forarbeid bak. Ikke bare på det sikkerhetsmessige området. Man har også forsøkt å i vareta så vel nasjonale ønsker som praktiske behov og krav.
Sedlene, som vil ha valørene 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500 euro vil alle være preget med ulike vinduer og portaler på sedlenes forsider. Ulike broer vil tilsvarende pryde baksiden. Symbolikken henspeiler på åpenhet og kommunikasjon – på kryss og tvers av gamle landegrenser. Dessuten vil sedlene være ensartet i alle de tolv medlemslandene. Valutaens navn vil skrives ut med både latinske og greske bokstaver. Samtidig vil Den europeiske Sentralbankens (ESBs) forkortede navn skrives i alle fem språklige varianter; BCE, ECB, EZB, EKT og EKP. Mens sedlene altså vil ha et identisk preg uavhengig av produksjonslandet, vil euromyntene kun få én felles side. Den andre siden vil preges av spesifikke nasjonale symboler for hjemlandet. Myntrekken vil bestå av pålydende 1, 2, 5, 10, 20 og 50 cent (1 euro= 100 cent), samt av 1 og 2 euro.
Hvor mye blir 1 euro verdt?
Den interne verdifastsettelsen av euro (innenfor ”eurosonen”) ble allerede foretatt ved årsskiftet 1998/1999. Kursene har siden den gang ligget helt fast. De såkalte konverteringskursene for 1 euro (EUR) har etter dette vært:
40,3399 Belgiske franc
1,95583 Tyske mark
340,750 Greske drakmer
166,386 Spanske pesetas
6,55957 Franske franc
0,787564 Irske pund
1936,27 Italienske lire
40,3399 Luxembourgske franc
2,20371 Nederlandske gylden
13,7603 Østerrikske schilling
200,482 Portugisiske escudos
5,94573 Finske mark
I forhold til annen valuta som dollar, pund og norske kroner, svinger derimot eurokursen med utviklingen på valutamarkedet fra dag til dag. Det er med andre ord kun ”kursen” mellom euro og de ”gamle valutaene” som ligger helt fast.
Praktisk gjennomføring
Som en praktisk konsekvens av den omtalte overgangsordningen, vil det altså være en periode på to måneder der ”gamle” og ”nye” penger sirkulerer side om side. Dette er langt i fra noen ønskelig situasjon, men selvfølgelig umulig å unngå. Oppfordringen fra myndighetens side er at både privatpersoner og bedrifter tar i bruk de nye betalingsmidlene så raskt som mulig. I dette ligger ikke bare et ”mildt ønske”, det er også en svært praktisk side ved det hele: Selv om f.eks. franske franc fortsatt vil være et lovlig betalingsmiddel frem til den 28. februar, er det likevel ingen garanti for at mottageren (for eksempel butikken) lenger har systemer som kan håndtere ”gamle” penger. I forbrukerens egen interesse, bør derfor de nye pengene tas i bruk så raskt som mulig. Selve omvekslingen av ”gammel” kontantbeholdning skal tilrettelegges for å kunne gjennomføres enklest mulig. Det er imidlertid vedtatt ulik praksis fra land til land.
Overgangsordningene
Det enkelte EU-land vil ha forskjellig praksis for overgangsordningene og tidsfristene er noe forskjellig. For Spanias del kan pesetas benyttes side om side med euro de første 2 månedene inn 2002. Siste frist for pesetas som lovlig betalingsmiddel er 28/02/2002. Alle pesetas man har må derfor vær vekslet om før denne datoen ellers blir de verdiløse. Pesetas kan løses inn i alle norske banker fra 01/01/2002 frem til 28/02/2002. Bankene seg imellom kan veksle inntil 30/06/2002. For mer informasjon om overgangsordningene kan man ta en titt på DnBs hjemmesider, Sparebankforeningens eurosider og den offisielle hjemmesiden for europrogrammet.
Konsekvenser for bedrifter / privatpersoner
For bedrifter og privatpersoner innenfor euroområdet blir konsekvensene store. Særlig gjelder dette for bedriftene som kommer til å bli berørt på all tenkelig vis. Dette, igjen fordi alle områder som berører begrepet ”penger”, må tilpasses fra gammel til ny valuta. De aller fleste virksomheter må derfor gjennomføre til dels betydelige endringer av sine IT-systemer. Det må iverksettes målrettede endringer av pris- og markedsføringspolitikken og av systemer og rutiner som ivaretar så vel den finansielle styringen, som av det som knyttes til regnskapsføringen. For bedrifter som ennå ikke har startet forberedelsene er tiden nå meget knapp. Er bedriften ikke fullt eurotilpasset på alle områder innen årsskiftet, påløper utvilsomt en ikke ubetydelig risiko for den generelle drift. Hensynet til kunder, leverandører, lønninger til de ansatte, innebetalinger av skatter og avgifter til det offentlige, er bare noen eksempler på områder hvor det vil være av vital betydning for bedriften å være ”going concern”.
Også norske virksomheter som i dag har forretningsmessig samkvem med kunder eller leverandører i Eurosonen, vil bli berørt av dette. Når ikke lenger næringslivet i Eurosonen kan benytte valutaer som D-mark, franske franc eller spanske pesetas, kan naturligvis heller ikke norske importører eller eksportører gjøre det. Det må således også være i den norske bedriftens interesse at begge parter er inneforstått med hva euroinnføringen praktisk sett betyr. Videre, er det også verdt å merke seg at fra og med årsskiftet vil bankene kun tilby eurokonti. Gamle konti i f.eks. pesetas vil bli konvertert til euro eller sagt opp. Dessuten vil alle elektroniske transaksjoner til og fra eurosonen fortsatt utelukkende foregå i euro (eller annen ikke-ØMU hjemhørende valuta som dollar eller norske kroner). Dette er imidlertid ingen ny regel som trer i kraft fra årsskiftet. Denne praksis har blitt fulgt siden euroen ble lansert 1. januar 1999. Det er derfor viktig å være klar over at det kun er innenfor kontantområdet bankene vil håndtere valutaer som D-mark og pesetas etter 31. desember 2001.
Ved en suksessfull overgang til euro, vil det imidlertid være bedriftenes nye muligheter som fremover blir mest interessant. Én felles valuta innenfor tolv europeiske land avstedkommer åpenbare fordeler for de aller fleste: Mer oversiktelig regnskapsføring, enklere prising- og markedsføringsstrategi, eliminert valutarisiko innenfor ØMU og reduserte gebyrer knyttet til valutaveksling. På et makroplan vil dessuten Europas betydning som finansielt sentrum trolig øke.
Virkninger i finansmarkedene
Ettersom euroen allerede ble fullt implementert i finansmarkedene fra 1. januar 1999 innebærer innføringen av sedler og mynt ingen nye implikasjoner formelt sett. Aksje-, obligasjons- og valutahandelen har således utelukkende foregått i euro siden den gang. Også når det gjelder den internasjonale betalingsformidlingen har denne vært rent eurobasert. I markedene synes det derfor å være lite oppmerksomhet rettet mot begivenhetene som finner sted kommende årsskifte. Tidligere spekulasjoner knyttet til hvilken kursmessig effekt svarte/falske penger ville få for euroens posisjon i valutamarkedet, synes dermed å være tonet ned. I markedskretser har det i hele år vært antatt at ”hvitvaskingen” av bl.a. ulovlige D-mark (over til f.eks. dollar, pund og sveitsiske franc) ville kunne gi et generelt kursfall for euro. Virkningen av eventuelt slike handler har imidlertid så langt vært vanskelige å spore.
Et noe større usikkerhetsmoment er derimot knyttet til hvorvidt overgangen vil skape nasjonaløkonomiske konsekvenser. I særlig grad er det grunn til å reise spørsmål om hvorvidt praktiske overgangsproblemer ville kunne gi seg utslag i redusert omsetning i varehandelen. Enkelte beregninger viser eksempelvis at dersom hver transaksjon ved kasseapparatene tar 20 sekunder lenger tid, utgjør dette 11 prosent fall i omsetningen. Med Eurosonen allerede i sterk økonomisk tilbakegang, vil et slikt tilbakeslag i detaljhandelen endog forlenge den økonomiske lavkonjunkturen ytterligere.
Et annet risikoelement, sett med finansmarkedets øyne, er ”going concern” problematikken. Et børsnotert selskap vil her kunne ”straffes” i aksjemarkedet.
På det økonomisk-politiske området ser vi ingen klare implikasjoner knyttet til euroseddel innføringen. Det er imidlertid viktig å være klar over at et felles pengevesen for hele ØMU-området representerer et vesentlig skritt i retning av full økonomisk harmonisering blant de tolv EU-landene. Dette innebærer også at integrasjonsprosessen på andre vitale områder vil bli tilført ny næring.
Fra en valutamessig synsvinkel vil trolig dette være helt vesentlig med tanke på de langsiktige perspektiver for eurokursen. Hvorvidt euroen i årene fremover vil være en ”sterk” eller en ”svak” valuta, og hvorvidt den vil være et globalt alternativ til den amerikanske dollar, vil trolig stå og falle på hvorvidt et fullstendig harmonisert ØMU (også finanspolitisk) blir en realitet eller ikke.
I dagens situasjon synes ikke Eurolandene å være noe reelt alternativ til USA, sett med finansmarkedenes kritiske blikk. Dette bildet kan imidlertid raskt snus dersom pengeomleggingen nå ved årsskiftet går etter planen – og de betydelig synergieffektene som både bedrifter og privatpersoner i årevis har blitt forespeilet, kan bli hentet ut. Med et omfattende informasjons- og markedsføringsapparat i ryggen, og med et sterkt politisk commitment som ”garanti” for prosessens gjennomføring – er vi langt i fra pessimister nå ved utgangen av 2001.
Dia de los Santos Inocentes den 28. desember er Spanias svar på 1. april, dagen hvor spøkefugler kan boltre seg. Denne dagen arrangeres det også ofte fester i Spania, og Malaga er intet unntak. Tusenvis av feststemte mennesker vil trekke opp i åssiden ved Malaga til La Venta de San Cayetano i Puerto de la Torre. Fra 12 og utover vil det serveres Malagavin akkompagnert av såkalte “pandas" (musikkgrupper) som konkurrerer med hverandre ikledd fargerike hatter med papirblomster og sløyfer. Musikalsk er det ikke noen enorm opplevelse, men med entusiastisk bruk av tamburiner, symbaler, gitarer og feler blir det som regel spennende. Verdiales konkurransen er en del av Malagas eldre kultur og kan dateres tilbake til maurerne i Andalucia.
Julen i Marbella er en travel tid for musikere og kor. Konserter arrangeres omtrent daglig i de fleste kirker og teatre. Spesielt konserten 29/12 med Kiev Barnekor fra Ukraina kan være spennende å få med seg. De ballettinteresserte bør også få med seg forestillingen ”Nøtteknekkeren” som fremføres av et ungt ballettensemble fra Ukraina den 27/12. Begge forestillinger finner sted i ”Ciudad de Marbella” teateret i Marbella kl 22. Juleparaden i Marbella på juleaften kan også være en morsom opplevelse for hele familien.
På nyttårsaften vil de fleste byene på Costa del Sol ha arrangementer på byens hovedplaza. Ta en titt på vår aktivitetsliste for detaljer.
Vicente Amigo spiller i ”Ciudad de Marbella” teateret i Marbella kl 22 lørdag den 15/12. Han fremfører sin siste komposisjon ”La Ciudad de las Ideas”. Vicente Amigo tilhører den nye generasjoner flamencogitarister med sterkt personlig preg i en blanding av ny og tradisjonell flamenco. Han har spilt med store internasjonale artister som bl.a. John McLaughlin, David Bowie, Stanley Jordan, Keith Richards, Bob Dylan, Milton Nascimento, Paco de Lucía, Camarón de la Isla, etc. Sjekk ut websiden til Vicente Amigo.
Benalmádena - Den norske skolen i Fuengirola flytter.
Den norske skolen i Fuengirola har ventelister og trenger nye lokaler for å møte etterspørselen. Skolen har funnet en tomt i Miramar-området i Benalmadena hvor man vil bygge et nytt skolebygg på 3100 m2. Den norske staten vil betale for bygget som vil stå ferdig om 2 år.
Benalmadena – Stor park skal etableres.
Neste år vil Benalmádena Pueblo få en ny park på 125,000 m2 i området Finca Casablanca. I tillegg til beplantning av lokale planter og tresorter, vil parken inneholde et monument til ære for Virgen de la Vera Cruz som pilgrimmene vil sette stor pris på.
Mijas – Ny golfbane.
La Cala Resort i Mijas vil få sin tredje golfbane på slutten av 2002. Banen vil øke kapasiteten i det allerede omfattende komplekset, og den vil bli den største golfbanen i Andalusia. Anlegget skal tegnes av Cabell Robinson som også har tegnet de 2 andre banene på området. Den nye banen vil ha de samme forhold som de andre La Cala banene. Det betyr kuperte hull, masse vannhindre og mange utfordringer for golfelskere. Banen vil imidlertid være noe flatere enn de andre.
Mijas – Regn fremskynder regenerasjon etter sommerens branner.
Høstens store regnskyll har fremskyndet den naturlige regenerasjonsprosessen på de 900 hektarene som ble ødelagt av skogbrannen i juli. Man tror at minst 40% av trærne vil reddes. I tillegg vil det etableres brannmurer slik at fremtidige skogbranner ikke får det samme omfanget. Disse arbeidene gjøres ferdig i desember.
Marbella – Gjenoppbygging av strender.
Myndighetene i Marbella vil bygge opp 27 kilometer med strand som har blitt utvasket av høstens regn. Man vil også foreta utbedringer som skal forhindre tilsvarende utvaskinger i fremtiden. Arbeidet gjøres ferdig før sommeren.
Estepona – Ny shopping og fritidssenter.
Planene for et nytt shopping og fritidssenter kalt Laguna Village skal oppføres ved siden av Hotel Kempinski i El Padrón-området ved Estepona. Investeringene vil beløpe seg til ESP 1,000 million og vil kreere 140 direkte jobber. Senteret som vil stå ferdig til påske 2003, vil inneholde restauranter, teater, diskotek og 18 butikker. Komplekset vil bli på 2.600 m2 omkranset av 20.000 m2 parkanlegg. Bygging starter før sommeren.
Gibraltar – Samtaler om suverenitet gjenopptas
På et tidspunkt hvor forholdet mellom Spania og England er på sitt beste, tar man opp samtaler om den 300 år gamle suverenitetskonflikten om Gibraltar. Man ønsker å løse denne konflikten en gang for alle og man regner med at den nye statusen for Gibraltar er klar før sommeren.
Nytt fra Marbella Eiendom - Fase 2 i La Cala Hills i Mijas er nå for salg.
Som tidiligere nevnt ble første fase av prosjektet La Cala Hills i Mijas solgt på rekordtid. Vi har nå lagt ut for salg andre fase av prosjektet som vil bestå av 182 leiligheter fordelt på 13 blokker. Planløsningene vil være som for fase 1, og prisene vil ligge mellom ESP 24 og 45 mill (kr 1,2-2,2 mill). Det vil også bygges 40 villaer med 4 og 5 soverom, og prisene vil her starte på ESP 65 mill (kr 3,2 mill). Klikk her for mer informasjon om La Cala Hills og ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker en avtale for å se prosjektet.
Vi har også fått inn eksklusiv villa for salg i Elviria som er et ettertraktet område for mange skandinaver 9 kilometer øst for Marbella. Villaen har fantastisk utsikt, sol hele dagen, 6 soverom og et bruttoareal på 550 m2. Hagen er meget velholdt og svømmebassenget er oppvarmet. Villaen har en separat leilighet på 90m2 som er ideell for utleie. Prisantydningen er ESP 200 mill (ca kr 10 mill). Ta gjerne en titt på villaen på denne linken.
Vi har mange forespørsler om Costa Brava som ser ut til å være et populært område for alle som også vurderer en bolig i sør-Frankrike. Våre prosjekter i Tossa de Mar (rekkehusprosjektet “Aries” med 42 enheter) og Sta Cristina (villaprosjektet Mas Pla) har nå mange interessenter, men utvalget er fremdeles godt. Vi regner med at de fleste vil være solgt i løpet av våren så potensielle kjøpere bør prioritere en tur til Barcelona i løpet av vinteren for å få mulighet til å velge et objekt fra øverste hylle. Man trenger ikke mer enn et par dager for å vurdere området og prosjektene, og en visning kan fint kombineres med en hyggelig langhelg i spennende Barcelona. Vårt feriehusprosjekt i Miami Playa på Costa Dorada sør for Barcelona er også nå for salg. Man kan her få seg en liten ferieleilighet med 2 soverom nær en flott strand for ca kr 750.000. Detaljert informasjon og prislister legges ut på våre websider om kort tid. Ta kontakt med oss så skreddersyr vi gjerne en visningstur.
Vi i Marbella Eiendom håper alle får en hyggelig julefeiring. Os deseamos FELIZ NAVIDAD Y PROSPERO AÑO NUEVO a todos nuestros clientes.
